Argazkia: Labayru Fundazioa
cansar Es
1 vb., vb. prnl. Agotar o extenuar
nekatu, kantsau/kantsatu, akitu, ahitu, ebagi/ebaki (expr.); // solo [vb.] -(r)i nekatu | kantsau/kantsatu eragin; solo [vb. prnl.] unatu, adikatu; expr eiho/eho, neka-neka | apurtu-apurtu egin, sats | leher | abail egin, etenak egin.
Las formas causativas se crean añadiendo a la raíz verbal -arazo/-arazi, y tb. en vizc. -azo al participio.
Cansarse de andar: Bideak jo.
Subir las escaleras me cansa menos que bajarlas: Gutxiago nekatzen naiz eskailerak igotzen, baxatzen baino. (bat)
sin fatigar
2 vb., vb. prnl. Fastidiar o hartar
kantsau/kantsatu, gogaitu, aspertu, nekatu, nazkatu, aburridu/aburritu, abrozidu, ernegau/ernegatu; // solo [vb.] -(r)i gogait | burutik | ernegau/ernegatu eragin, ernegarazo/ernegarazi; solo [vb. prnl.] gogait | nahia egin, asper(gaizto) egin.
Estoy cansada de escuchar tus quejas: Zure kexak entzuteaz gogaituta nago.
Me he cansado de esperar al autobús: Nahia egin dot autobusari itxaroten. (bizk)