Argazkia: Labayru Fundazioa
imponer Es
1 vb. Poner como obligación
behartu, derrigortu, hertsatu, bortxatu; establecer ipini, jarri, ezarri; hacer + [inf.] -(r)i + [rad. vbl.]-arazo/[-(r)i +] [rad. vbl.]-arazi (tb. en vizc. [part.]-azo), -(r)i + [part.] + eragin.
Me impuse la tarea de leer siete hojas todos los días: Neure burua derrigortu nuen egunero zazpi orrialde irakurtzera. (bat)
No nos impondrán nada que nosotros no queramos: Ezer be ez deuskue egin eragingo, guk halan gura ez badogu. (bizk)
2 vb. Producir miedo, respeto o impresión
bildurtu/beldurtu, ikaratu, izutu, -(r)i bildurra emon/-(r)i beldurra eman, bildurrak/beldurrak hartu, -(r)i errespetua emon/eman; acoquinar kikildu, uzkurtu.
Me impone conducir de noche, y más aún si estoy sola: Autoa gauez eroateak bildurra emoten deust niri; arabere bildurrago naz, barriz, bakarrik banoa. (bizk)
3 vb. Colocar algo a alguien en una ceremonia
-(r)i ipini | jarri | ezarri | emon/eman.
El miembro de mayor edad del comité impuso las medallas a los vencedores: Batzordeko kiderik zaharrenak dominak eman zizkien garaileei. (bat)
Los dos sacerdotes impusieron las manos sobre la cabeza del niño: Abade biek ipini eutsiezan umetxoari eskuak buru gainean. (bizk)
4 vb. Poner un nombre
izena ipini | jarri | ezarri, deitu (llamar); designar -(r)i esan, -(r)i izena emon/eman.
Le impusieron el nombre de "Hobeko": "Hobeko" izena ipini eutsien. (bizk)
5 vb. Imputar
-(r)i errua bota | egotzi, -(r)i leporatu | egotzi | bizkarreratu | erantsi, errudun egin | ipini.
6 vb. prnl. Prevalecer
nagusitu, nabarmendu, gailendu, gailurtu, goiartu, oilartu (fig.), nagusi izan, [-(r)i] gainea/gaina hartu, -(r)i jaundu (dominar).
El color negro se ha impuesto este invierno: Aurtengo neguan kolore beltza nagusitu da. (bat)
El atleta vitoriano se impuso a sus rivales en los últimos metros de la carrera: Atleta gasteiztarrak lasterketako azken metroetan hartu zien gaina lehiakideei. (bat)
7 vb., vb. prnl. Instruir o enseñar
jakitun egin | ipini | jarri, jakinaren ga(i)nean/gainean ipini, jantzi, trebatu; // sólo [vb.] irakatsi, erakutsi, azaldu, argitu (aclarar), -(r)i barri emon/-(r)i berri eman (poner al corriente); sólo [vb. prnl.] ikasi (aprender); estar al corriente jakitun egon, jakinaren ga(i)nean/gainean egon.
Se impuso en arqueología: Arkeologia ikasi eban. (bizk)
Los demandados fueron impuestos del fallo al día siguiente: Biharamunean eman zieten auzitaratuei epaiaren berri. (bat)
Quisiera que alguien me impusiera en estas tareas: Baten batek honeetan eginbeharrotan jakitun egin nagian gura neuke. (bizk)
8 vb. En economía
dirua sartu | ipini | jarri | ezarri.
Imponer dinero a plazo fijo: Epe jakinera dirua sartu.