Argazkia: Labayru Fundazioa
incomodar Es
1 vb. Estorbar
[-(r)i] enbarazu | traba | oztopo egin, enbarazuan | traban egon, molestau/molestatu, trabau/trabatu, destorbatu.
No quisiera incomodarle, pero necesito pasar por donde está usted: Ez neuskizu enbarazurik egin gura, baina zu zagozan lekutik joan behar dot.
2 vb., vb. prnl. Enfadar
haserratu/haserretu, ernegau/ernegatu, berotu, sumindu, muzindu, amorratu (poner rabioso); // sólo [vb.] -(r)i haserratu/haserretu | ernegau/ernegatu | amorratu eragin, ernegarazo/ernegarazi; sólo [vb. prnl.] musturtu/muturtu, muskertu.
Las formas causativas se crean añadiendo a la raíz verbal -arazo/-arazi, y tb. en vizc. -azo al participio.
Sé que lo haces para incomodarme: Badakit niri ernegarazotearren egiten dozuna.
Se incomodó por el comentario que le hiciste: Esan zeuntsanagaitik musturtu zan.