Argazkia: Labayru Fundazioa
mero -ra Es
1 adj. Puro o simple
huts(-hutsik), bakarrik, soil(ik).
Por el mero hecho de hacer: Egite hutsagaitik/hutsagatik, egiteagaitik beste barik/egiteagatik besterik gabe, egiteagatik soilik.
2 s.m. (Epinephelus guaza.) En zoología
mero (zuri).