Argazkia: Labayru Fundazioa
desquiciar Es
1 vb., vb. prnl. Desencajar
orpotik | errotik atera, bereizi (separar); extraer erauzi, irazi, edeki, idoki; desvencijar korrokoildu, kolokatu, askatu, lokatu (ponerse movedizo).
Desquició la puerta de un golpe: Atea orpotik atera zuen kolpe bat emanez.
2 vb., vb. prnl. Exasperar
aztorau/aztoratu, asaldatu, erauzi; enfadar haserratu/haserretu, berotu, bere senetik | onetik atera (expr.; precedido de gen. reflexivo); // sólo [vb.] -(r)i haserratu/haserretu eragin; sólo [vb. prnl.] sutan ipini | jarri | parau/paratu (expr.); estar desquiciado bere senetik | onetik aterata egon (expr.), aztorauta/aztoratuta | asaldatuta | erauzirik egon.
Las formas causativas se crean añadiendo a la raíz verbal -arazo/-arazi, y tb. en vizc. -azo al participio.
Tanta parsimonia me desquicia: Hainbesteko geldotasunak burutik ere erauzi egiten nau.
Estaban desquiciados porque lo habían perdido absolutamente todo: Euren senetik be aterata egozan, ezer barik lotu zirala-ta.