Argazkia: Labayru Fundazioa
extremo -ma Es
1 adj. Excesivo o enorme
sekulako, egundoko/egund(ain)oko, itzel(ezko), upealako (expr.), gehiegi (demasiado.).
El frío es extremo en el Ártico: Artikoan itzelezko hotza egiten dau. (bizk)
2 adj. Que está en el límite
Situación extrema: Egoera larria, noraezeko egoera.
Necesidad extrema: Beharrizan gorria.
Escasez extrema: Eskasia bizia.
3 s.m. Parte que está al principio o al final
mustur/mutur, moko, musu, erpin, punta, araurren; borde ertz, bazter, hegal, goi-beheak (alto y bajo).
Agárralo fuertemente de un extremo para que no se mueva: Eutsi egiozu gogor mustur batetik, mobidu ez daiten. (bizk)
4 s.m. En deporte
5 s.m. Asunto
gai (frec. en composición), kontu, puntu, eskuarteko, auzi-mauziak, autu, sail(e)/sail, bide (tb. en composición), -kizun; detalle zehaztasun, zertzelada.
6 s.m. Punto último al que se puede llegar
azken, atzen, mustur/mutur (al límite; fig.).
Llegó incluso al extremo de no mirarnos: Guri aurpegira begiratu be ez egiteraino heldu zan; azkenean aditu be ez euskun egiten. (bizk)
No lleves eso al extremo: Ez ezazu muturrera eraman. (bat)