Argazkia: Labayru Fundazioa
testigo Es
1 s. Persona que declara en un juicio
lekuko, autorle/aitorle, aitortzaile, autor, testigu.
La defensa tiene tres testigos: Defentsak hiru lekuko ditu.
2 s. Persona que conoce directamente un hecho
lekuko, ikusle, testigu, jakile.
He sido testigo de un milagro: Mirari baten lekuko izan naiz.
3 s.m. Prueba o testimonio
proba/froga, egiaztabide, egiaztatzaile (ratificador).
4 s.m. Cosa que se deja como señal
5 s.m. En carreras
lekuko, testigu.
En la carrera de ayer fui la primera en portar el testigo: Atzoko lasterketan lehena izan nintzen testigua eramaten.