Argazkia: Labayru Fundazioa
ernegau/ernegatu Eu
1 ad. da, ad. dau (col.)
desesperar(se), aburrir(se).
Bere buruagaz ernegau eban: Se aburrió de él mismo. (bizk)
Etsi egin zuen, ernegaetu egin zitzaion: Desistió, le desesperó. (bat)
Ez dugu ernegatu behar; etorriko dira egun baketsuagoak guretzat: No tenemos que desesperarnos; vendrán días mejores para nosotros. (bat)
2 ad. da, ad. dau
poner(se) de mal genio; impacientar(se).
Ez eizu ernegau, badakizu zelangoa dan: No te enfades, ya sabes como es. (bizk)
Luzaroan egon ezkero begira, ernegau egiten dot nik!: ¡Si estoy mucho tiempo mirando, me enfado! (bizk)
sin haserratu (bizk)/haserretu (bat), berotu, sutu
3 ad. dau
renegar, fastidiar, hacer rabiar.
Mutiko horrek ernegatu egiten nau: Ese chico me fastidia. (bat)
Gizon gibel-handia eukiteagaitik, asko ernegetan eban andreak: La mujer renegaba mucho por tener un marido despreocupado. (bizk)
Mutil bardingoak itzelean ernegau eragiten deutsie andereñoari: Los chicos adolescentes le hacen rabiar mucho a la profesora. (bizk)
sin amorratu, haserratu (bizk)/haserretu (bat)