Argazkia: Labayru Fundazioa
desesperar Es
1 vb. Perder la esperanza
etsi, etsiak hartu, esperantzea/esperantza | ilusinoa/ilusioa | itxaropena galdu, -(r)i ilusinoa/ilusioa joan, desesperau/desesperatu, amore emon/eman (rendirse).
Después de tantos intentos, se ha desesperado: Hainbeste ahalegin egin ostean, etsi dau.
2 vb., vb. prnl. Impacientar o exasperar
ernegau/ernegatu, amorratu, haserratu/haserretu (enfadar); expr berotu, sutu, sumindu, bere onetik | senetik atera (precedido de gen. reflexivo); // sólo [vb.] ernegarazo/ernegarazi, -(r)i ernegau/ernegatu | amorratu | burutik eragin; sólo [vb. prnl.] ernegetan parau/ernegatzen paratu (tb. con ipini y jarri); expr sutan parau/paratu, artea(k) hartu ezinik egon (inquietarse).
Las formas causativas se crean añadiendo a la raíz verbal -arazo/-arazi, y tb. en vizc. -azo al participio.
Esa chica me desespera: Neskato horrek neure onetik ateraten nau; horrek neskatorrek ernegarazoten deust.